Fredag morgen småkranglet Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum på P2s Politisk kvarter over hvorfor det er viktig å handle lokale varer for å komme ut av Koronakrisen. Jeg er bare så vidt gammel nok til å huske politikk fra 90-tallet, men dette føltes som et gammel utdatert gufs fra den tiden.

Kort oppsummert var begge politikerne opptatt av følgende: Det er viktig å handle norske varer fordi det er norsk og fordi det skaper norske arbeidsplasser. For Støre var det også viktig å poengtere at norske produsenter hadde et internasjonalt marked, og at internasjonalt samarbeid derfor var viktig fordi det skapte norske arbeidsplasser.

Jeg driver et lite klesmerke, og jeg brenner for lokalproduksjon. Hver eneste dag jobber jeg for å flytte klesproduksjon tilbake til her jeg bor - i Oslo. Men dette gjør jeg av helt andre grunner enn dem som ble nevnt av de to partilederne på radio. Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum har rett og slett ikke forstått hvorfor lokalproduksjon er viktig i 2020.

Så kjære Jonas og Trygve. Velkommen til 2020. I 2020 bryr vi oss om miljøet. I 2020 bryr vi oss om mennesker i andre land enn Norge. I 2020 bryr vi oss om kvalitet på produkter. I 2020 bryr vi oss om hvordan samfunnet kan takle en krise.

Vær så god – her får dere noen få av mange punkter på hvorfor lokalproduksjon er viktig:

1. Miljø: Dere nevnte ikke miljø, klima eller bærekraft én eneste gang. Og når Koronakrisen er over, står klima- og miljøkrisen der og venter på oss, like uløst som før. Lokalproduksjon muliggjør et helt arsenal av muligheter i bærekraftens navn: Kort reisevei, implementering av sirkulærøkonomi gjennom blant annet reparasjon, og mindre overproduksjon av varer vi ikke trenger er bare noen av lokalproduksjonens mange positive effekter.

2. Nærhet til kunden gir kvalitet: En produsent som selger til naboen sin bryr seg om produktet hun lager. Hun putter ikke giftstoffer i hverken produktet hun selger eller elva der hun bor. Lokalproduksjon gir høyere kvalitet, som er bra for både mennesker og miljø.

3. Fordeling av makt og kapital: Når vi kjøper en vare fra Kina er varen mest sannsynlig produsert i en fabrikk med tusenvis av arbeidere på ekstremt lav lønn hvor den eneste som tjener på varen er fabrikkeieren. Med lokalproduksjon støtter vi mange små bedrifter som er eid av mange «små» mennesker. Slik sprer vi makt og kapital utover i befolkningen heller enn hos de få.

4. Innovasjon: Det er de små (lokale) selskapene som oftest skaper innovasjon og kommer med løsninger til problemer i samfunnet. Et stort selskap vil av natur være opptatt av å beskytte sin nåværende omsetning og vil ha store barrierer med å endre seg.

5. Bedre vareutvalg: Mange små lokalprodusenter gir oss forbrukere et bedre og rikere utvalg. Det liker vi alle sammen.

6. Krisehåndtering og beredskap: Med dynamiske og levende produksjonsmiljøer kan vi raskt håndtere kriser som oppstår. Hvis produksjonen av livsviktig utstyr er lokalisert hos noen få storprodusenter på andre siden av kloden er vi fort veldig sårbare. Det er det vel ikke så mange som har oversett denne våren? Lokalproduksjon gir oss med andre ord bedre beredskap.

Forskjellen på de to partilederne og meg er at jeg er like opptatt av at den lille osteprodusenten i Bordeaux skal ha det bra som osteprodusenten på Toten. Poenget er ikke hvilket pass osteprodusenten har. Poenget er at hun er lokal og kan produsere et fantastisk produkt. Dessuten, hvis vi prater om mat, så er kortreist mat ferskere mat. Fersk mat smaker bedre og er stort sett sunnere. Og sunn mat med god smak liker vi vel alle sammen?

Å fremme lokalproduksjon først og fremst fordi vi skal heie på Norge – det håpet jeg var forhistorisk. Vi fremmer lokalproduksjon fordi vi heier på verden!