10 dager - 10 millioner
Alt startet med Tarjei Bø og et rekesmørbrød som gikk til helvete.
Dette er historien om hvordan vi startet med folkefinansiering for 10 år siden, og om hvordan vi i løpet av 10 dager i februar i år hentet over 10 millioner ferske kroner fra 400 nye eiere.
Men først en liten “nyhet”. Vi har fått meldinger fra mange som ikke rakk investeringsfristen, så vi har åpnet kampanjen igjen i syv dager - stenger søndag 22.03, kl. 23.59. Lyst å bli medeier du også?
Okei, tilbake til 2016 og Tarjei Bø. Northern Playground var nytt. Vi hadde funnet opp Ziplongs og Zipbra og var på vei til å få innpass i butikker verden over. Til det trengte vi kapital. 1,2 millioner var behovet. Jeg gjorde som alle andre gründere: Gikk til kapitalmiljøet. Det gikk ræva. Ingen var interessert i klær eller innovasjon som var uten tech. Særlig ikke fra meg. Jeg hadde ingen OL-gull og ingen følgere på sosiale medier. Noen uker før kassa var helt skrapa, ordna en kompis et møte med Tarjei Bø og fire andre unge karer i finansmiljøet. Det var vår og varmt, det skulle være reker og vin på Tjuvholmen.
Det bare måtte bli penger, fra minst en av dem. Jeg visste at dette var siste sjanse for å få noen på kroken, ellers var det over og ut for selskapet. Og tenk så bra å ha med legenden Tarjei Bø på laget!
Møtet gikk… elendig. Karene var mest opptatt av å bruse med fjærene til hverandre. De glemte meg. Og glemte Ziplongs og alle strategiene jeg hadde pugga (Tarjei var til info veldig hyggelig). Jeg følte meg som verdens minste gutt og gikk slukøret over Aker Brygge tilbake mot Mesh og forsto at jeg ikke kom til å høre fra noen av dem. Hva skulle jeg gjøre nå?
“Nød lærer naken kvinne å spinne” heter det. Jeg var i nød og ganske naken. Og det slo meg. Kanskje kundene våre ville eie oss? Folkefinansiering var ikke-eksisterende som fenomen i 2016 i Norge. Men etter en prat med advokat fant vi ut at vi trengte ingen 3.parts aktør, vi kunne gjøre det selv. Sånn ble det. Vi sendte ut et nyhetsbrev til kundene våre og før vi rakk å komme på jobb neste dag, var vi overtegnet. Det endte med at jeg intervjuet investorene for å finne ut hvem av dem vi ønsket å ha med. Endelig følte jeg meg litt som en konge. Jeg tror ikke jeg spiste rekesmørbrød på Teatercafeen, men det burde jeg ha gjort!
Norgesmester
Resten er historie. Eller hold an, det er noen ting som er verdt å skrive om. Vi har repetert oppskriften mange ganger. Etter å ha snudd selskapet på hodet i 2020, slo vi på stortromma i 2022: Vi fikk 600 nye eiere og 16 millioner kroner. Og vi gjorde det med et nytt premiss hvor pitchen handlet en del om finansiell avkastning og like mye om et mål om å redusere klesforbruket. Endelig hadde vi funnet oss selv.
For en måned siden hentet vi over 10 millioner fra 400 nye medeiere. Til sammen over disse årene har vi på seks ganger hentet ca 40 millioner fra kundene våre. Vi er selvutnevnte norgesmestere i folkefinansiering og veldig stolte over å være kundeeid!
Men helt ærlig, i år var vi veldig nervøse. “Alle” startups sliter med å hente kapital nå, lommaboka til folk flest er liten og vi har fire år med negative resultater. Det er veldig mye bra som skjer i selskapet og folk skjønner endelig hvordan vi utfordrer en bransje full av bullshitt, men mamma mia, ville det gå? Vi måtte ha minst 7 millioner for å drifte uten en konstant kniv på strupen.
De første dagene etter åpningen kom de første millionene raskt. Dette kom til å gå! Men så stoppet det opp. Vi ble veldig nervøse og lagde både en og to kriseplaner. Jeg fryktet veldig at vi måtte gå til eksisterende investorer og trygle om at de kunne hjelpe oss over 7 millioner. På et tidspunkt sendte jeg til og med en instagramfilm til businesspartner Marita om et kurs i hvordan selge bedriften. Vi skal ikke selge selskapet, svarte hun bestemt. For vi skulle ha is i magen og stole på at alle som var interessert ville komme. Og det gjorde de! De siste 3 dagene kom det inn over 4 millioner og vi bikket 10 millioner uten å bruke en eneste kriseplan.
Nå er vi 1100 medeiere, er sterkere enn noensinne, men har fortsatt noen grunnleggende utfordringer som må løses. Ikke minst må vi bli lønnsomme og vise at modellen vår kan skaleres langt utover en butikk i Oslo.
Jeg har tatt meg én dag fri etter emisjonen og valget sto mellom The Well eller å gå marka på langs. Det ble The Well. Batteriet var tomt.
Nå er jeg klar for alt, gleder meg til å ta verden med storm, og håper vi klarer det som et selskap som er kundeeid hvor vi betaler tilbake suksessen til kundene (og ikke til et investeringsfond)
Peace and love
Jo
