HVA ER BÆREKRAFTIGE KLÆR?

Alternativ 1: Second hand

Second hand er bra. Ekte bra. Når du kjøper brukte klær, unngår du produksjon av nye, og det er der det store klimaavtrykket sitter.

Men second hand er ikke en trylleformel. Et bruktplagg som henger i skapet er ikke bærekraftig. Og det voksende second hand-markedet har dessverre også blitt en unnskyldning for å kjøpe mer. «Det er jo bare brukt!» Jo. Men mer er mer, uansett. Særlig når veldig mange kjøper mye nytt fordi det er så enkelt å selge videre på second hand. Noen studier viser til og med at second hand er med å øke produksjon av nye klær.

Og ikke alle klær egner seg for second hand. Undertøy, sokker, treningsklær, det meste kastes, ikke videreselges.

P.S. Vi har second hand!

Alternativ 2: Resirkulerte materialer

Resirkulert polyester fra plastflasker! Høres bra ut?

Delvis. Å bruke eksisterende materialer er bedre enn å lage nytt fra bunnen av. Men her er det bransjen ikke forteller deg: Resirkulerte syntetiske materialer slipper fra seg mikroplast hver gang de vaskes. Studier anslår at én vask kan slippe ut hundretusenvis av mikroplastpartikler som ender i havet og i matkjeden vår. Foreløpig finnes det ingen god løsning på dette.

Og selve resirkuleringsprosessen er ikke fri for fotavtrykk. Særlig krise er det når plastflasker blir klær, i stedet for å fortsette å være plastflaske. Dessuten er klær av resirkulerte materialer sjeldent like holdbare som klær av primærfibre, kortere levetid betyr at du kjøper nytt raskere, og regnestykket er ikke alltid like grønt som markedsføringen vil ha det til.Det finnes noen aktører som resirkulerer naturfibre hvor prosessen kun er mekanisk og som faktisk krever lite ressurser. Selv om også denne prosessen har et fotavtrykk, og fibrene kan være av lavere kvalitet enn jomfrufibre, synes vi dette er veldig spennende for framtiden.

P.S. Vi har ullvest, ullue og bomullskjorte i resirkulerte materialer.

Alternativ 3: Økologiske materialer

Produksjon av økologisk ull og bomull bruker ikke syntetiske plantevernmidler, og det er bra for jorda, økosystemene og for de som jobber på marka. Det er reelle fordeler.

Men økobomull bruker for eksempel like mye vann som vanlig bomull. Og som med alt innen dette temaet: Det største fotavtrykket i et plagg kommer gjennom vasking og farging av materialene på fabrikken, ikke fra selve fiberproduksjonen. Dessuten, øko eller ikke øko: det hjelper lite om T-skjorten kastes etter en sesong.

P.S. Vi har økologisk GOTS-sertifisering på mange av produktene våre og vi tenker det er veldig mye bedre enn å ikke ha det. Ull og silke-produktene er et eksempel.

Alternativ 4: Leie klær

Leie plagg til spesielle anledninger, en brudekjole, en dressjakke, en vinterdress til én skitur, gir veldig mening.

Men abonnementsmodeller der du leier nye klær løpende? Det er kanskje markedsavdelingens drøm, ikke planetens. Logistikk, frakt, vask og retur mellom hver bruker har et betydelig klimaavtrykk, og når et plagg er synlig brukt blir det ofte ikke utleid lengre. Delingsøkonomi kan selvsagt ha mange fordeler, men forskningen er ikke entydig på miljøeffekten ved utleie. Noen ganger er det positivt, andre ganger kan det være verre enn å eie noe selv. Resten er bare komplisert.

P.S. Vi leier ikke ut klær og tror på at noen ganger er det bra at man virkelig digger et produkt så man tar vare på det lenge.

Alternativ 5: Sertifiseringer og merkevarer som lover det grønne

B Corp. Climate Neutral. 1% for the Planet. Bluesign. Vi respekterer arbeidet bak mange av disse. Men vi sier det rett ut: En sertifisering endrer ikke det grunnleggende problemet. En produksjonsprosess kan aldri bli helt uten fotavtrykk.Vi vet det fordi vi selv er et klesmerke.

Vi vet hvordan det funker.

P.S. Våre produsenter og produkter har en lang rekke sertifiseringer som vi er stolte av.